Ukens klimatulling #2 – Jan-Erik Solheim

Hvor er det blitt av alle klimatullingene? (De som skriver hjelpeløse ting i blogger og i kommentarfeltet på forskning.no ser jeg da stort sett bort fra, irrelevante som de er). Før ynglet de i aviser, radio og på tv med en slik frekvens at jeg så meg nødt til å starte denne bloggen. Etter hvert skjønte jeg dog at ingen seriøse aktører i inn- eller utland tar dem alvorlig – en stor lettelse. Og samtidig begynte deres nærvær i mediene å avta, og ære være mediene og nevnte aktører for det.  Så da så. Men likevel, hvor ble det av dem?

Engene, Segalstad, Jødal, Grønhaug, og en og annen villfaren politiker eller synser ser man jo fremdeles ytre seg. Som Per Jan Langerud, “klimagransker”, i Aftenposten forleden. Det vanlige uinformerte tøyset fra den kanten.

Men så kommer en tulling i særklasse som jeg ganske enkelt må gjøre webben oppmerksom på: Jan-Erik Solheim, visstnok astrofysiker og professor emeritus ved UiO. Nok en pensjonist altså. Og ved UiO? Hva er det med den institusjonen?

Anyway: Solheim er før kjent som debattant f.eks. på forskning.no, der han i februar utbasunerte sitt knefall for Douglass & co (2007). Senere viste det seg at Douglass, og dermed Solheim, hadde begått en aldri så liten brøler som gjorde deres konklusjoner ugyldige. Noe Solheim selvsagt i kjent benekterstil har valgt å suverent overse.

Men til tullingstempelet: Den 3. desember ytrer Solheim seg i spalten “Pensum” i Universitas (studentavis for lærestedene tilknyttet Studentsamskipnaden). Der blir han invitert til å gi tre anbefalinger om hva han mener bør være “obligatorisk pensum for alle”. Solheim pulveriserer da sitt eget eventuelle ettermæle ved å gi følgende første anbefaling:

“Klimaet – Vitskap og politikk, av Per Engene og Göran Tullberg, som på en enkel og lettfattelig måte viser hvordan naturen styrer klimaet og ikke våre utslipp av CO2.”

For en tulling. For ikke bare er utsagnet helt misvisende, Engene/Tullbergs bok er så full av faktafeil, unøyaktigheter og misforståelser at den ville strøket som studentoppgave i grunnskolen. Den er generelt av en så dårlig akademisk kvalitet at forfatterne umulig kan ha akademisk dannelse overhodet, selv om Engene påstår han er biolog. Dette vil Solheim altså anbefale som pensum. Noen eksempler som burde fått alarmklokkene til å ringe:

• Boken er gitt ut på forlaget Datakon, et firma som driver med oversettelse “fra bokmål til nynorsk” og “korrektur på nynorsk og bokmål”. Og har gitt ut én bok (?). Forlaget har adresse Valenvegen 208 3800 Bø i Telemark, som viser seg å være hjemmeadressen til Per Engene. Datakon er altså firmaet til Engene. Det var vel ingen andre forlag som ville gi den ut da?
  Kan Solheim peke på én bok i verdenshistorien som har blitt pensum på et universitet når den er skrevet, kvalitetssikret og gitt ut av én og samme mann, en pensjonert korrekturleser uten noen som helst bakgrunn på fagfeltet? Skjønner Solheim begrepet “redaksjonell kvalitetssikring”?
• Boken er skrevet av en amatør på feltet (Engene), med hjelp fra en annen amatør (Tullberg). Kan Solheim peke på én pensumbok i verdenshistorien, for eksempel i hans eget fag astrofysikk, som er skrevet av amatører, attpåtil med feil fagbakgrunn? For eksempel fra sveisefag eller biologi? Kanskje Solheim vil droppe kravene til akademisk redelighet, soliditet og kvalitet for andre fag også, som f.eks. krigshistorie, så universitetene kan begynne å føre David Irvings Holocaustfornekting som pensum? Bra Solheim.
• Boken inneholder mer enn hundre feil og unøyaktigheter. I beste fall kan en si at en del av dette bare er grovt misvisende, og tendensiøse påstander basert på misforståelser og lesing av et sterkt selektivt kildegrunnlag som gjerne heller ikke er kvalitetssikret. Men totalen fremstår som totalt ubrukelig for alle andre formål enn å hamre på med desinformasjon for å overbevise mindre ressurssterke. Det hele starter med forordet, der vi også finner den håpløse bløffen “me har fått hjelp av dei fremste ekspertane på sine område i Oslo, Bergen og Trondheim og Sverige” (Segalstad, Sletten, Goldberg og Karlén – jeg må le), og fortsetter  i innledningen og i samtlige kapitler.
• Boken er indre sett helt usammenhengende, der Engene ikke skjønner forskjell på regionale endringer og globale, bruker irrelevante kilder og forklaringer, bruker mennesker og natur som forklaringer om hverandre (selv om den første varianten i følge han selv er helt umulig), osv.
• Av de nevnte kilder finner man de vanlige klimabenektere, personlige ytringer og nettsider har like mye vekt som vitenskapelige publikasjoner, og det tas ikke hensyn til at selv vitenskapelige publikasjoner ofte blir imøtegått og kritisert. I en normal pensumbok kommer nyanser og kritikk frem, og det er konsensus som presenteres som en rød tråd. I Engenes bok er vitenskapelig konsensus en stor konspirasjon, og imøtegåtte og utdaterte artikler presenteres som om de representerte konsensus. Om de ikke rent ut er en bløff som egentlig støtter noe annet enn det Engene gir inntrykk av. Boken som helhet fremstår faktisk tildels som en ren forfalskning.
• I boken vrimler det av kontroversielle påstander, der 90 % av dem hevdes uten begrunnelse og uten kildehenvisning. For en akademisk brøler! Men for Solheim tydeligvis godt nok til å bli pensum.
• Apropos ubegrunnede påstander kan man telle opp en drøss med insinuasjoner mot klimaforskere og FNs klimapanel; om sensur, munnkurver, maktmisbruk, politiske interesser, inkompetanse, intellektuelle underslag og det som verre er. På meg virker forfatteren noe forskrudd, men Solheim har en altså en annen tolkning. Ja la oss gjøre UiO til en boltreplass for sinker dere!

For å ta noen få eksempler på feil, forvrengninger osv. fra én helt tilfeldig valgt side (vi tar … s 20!). Her vil Engene redegjøre for “temperatursyklusar”, for altså å forklare at om det har vært en global temperaturstigning (noe som for han er høyst tvilsomt), kan disse forklares ved solflekker, AMO, nedfall av sot og aske, og kosmisk stråling. Dette er i virkeligheten bare mytologi, men Solheims anbefalte pensumbok er i tillegg så hjelpeløs hva angår innsikt og argumentasjon at det hele blir bare pinlig. Eksempler (altså fra side 20):

Boken: “Solflekkene varierer etter eit bestemt mønster”
Kommentar: Sterkt mangelfullt, ingen kildeanvisning, men isolert sett riktig. Av mangler: Det redegjøres ikke nærmere for solflekker eller den nevnte syklusen (akademisk selvfølgelighet), opplyses ikke engang om solsyklusens navn eller dennes mønster de seneste år. Dette har signifikans når han forsøker å forklare temperaturutvikling i samme periode, og må regnes som underslag av kilder.

Boken: “Ei anna syklisk variasjonskurve for temperaturen med bølgjelengd på om lag 67 år er AMO-kurva (Atlantic Multidecadal Oscillation)… (Sutton 2005)” og “AMO-kurva er ei tilnærma sinuskurve.”
Kommentar: Feil, misvisende og feil kildebruk. AMO er ikke jevnt syklisk eller en tilnærmet sinuskurve og i følge kilden påvirker den ikke klimaet globalt, men derimot sommerklimaet i Nord-Amerika og Vest-Europa. Andre kilder nevner andre regioner, der poenget er at AMO har regional betydning for eksempel for nedbør. Kilden er også en akademisk bløff, ettersom Engenes hovedtese er at mennesker ikke kan påvirke klimaet. Sutton (som forøvrig også er unøyaktig kildgjengivelse, da kilden egentlig er “Sutton and Hodson”), sier derimot eksplisitt i denne artikkelen at “In reality, anthropogenic effects on climate now appear to be important”.

Boken videre: “Kurva var positiv… frå 1927-1964 med maksimum i 1935, var negativ frå 1964-1994 med eit minimum i 1974, og har vore stigande etter 1974 og positiv etter 1994.”
Kommentar: Unøyaktig, feil kildebruk. Kilden sier: “There are AMO warm phases in the late 19th century and from 1931 to 1960; cool phases occur from 1905 to 1925 and from 1965 to 1990.”

Boken: “På same måte som 1930-åra var det varmaste tiåret på 1900-talet, ser det ut til at vi har gått inn i eit nytt som er varmare enn på lenge. Dersom denne variasjonen held fram, passerte me toppen i 1998 og er på tur nedover att, noko siste vinter og særlig den superkalde våren 2006 kan indikere”
Kommentar: Feil, misvisende, manglende kilde. Det var varmere på 80-, 90- og 2000-tallet, med de varmeste år  1998, 2005, 2003, 2002, 2004, 2006, 2001 og 2007 (HadCRUT3). Den “superkalde våren 2006″ fant altså sted i det sjette varmeste året noen gang målt. Vi er heller ikke på vei nedover att, og om vi hadde vært det – la oss si de siste to år – kan det like godt være en helt naturlig (!) svingning i en underliggende, oppadstigende trend.

Boken videre: “Kurva viser kva som har skjedd, og forskarane forklarer det med variasjonar i Golfstraumen og svingningar i temperaturen i Atlanterhavet… (fig 7)”.
Kommentar: Feil, uklart, hvilke forskere og hva er det de forklarer? Her er kurven han henviser til når han altså snakker om temperatur:

http://www.sciencemag.org/content/vol309/issue5731/images/large/309_115_F1.jpeg

Men den viser altså AMO.

Her er en graf over temperatur:

http://www.cru.uea.ac.uk/cru/info/warming/

 
Eller en  graf over temperatur i et litt lenger perspektiv:

Surface Temperature Reconstructions for the Last 2000 Years (National Research Council’s Board on Atmospheric Sciences and Climate, Free Executive Summary, 2006).

Noen, bortsett fra Engene, Solheim og co som tror en eventuell syklisk AMO kan forklare temperaturstigningen etter 1970?

Boken fortsetter: “Dersom det er varmare i Arktis no for tida så stemmer det altså med ein syklus som har vore observert i 135 år.”
Kommentar: Feil, uinformert, manglende kilde, inkonsekvent henvisning til område (plutselig skifte fra global til Nord-Atlanteren til Arktis). Temperaturstigningen stemmer uansett ikke med en kvasiperiodisk AMO. Og dersom det er varmare i Arktis? All klimaforskning bekrefter at global temperatur går opp og kanskje mest i Arktis, men hovedsakelig som følge av endret drivhuseffekt.

Boken fortsetter: “Dersom det er rett at det har vore større smelting av snø og is i Arktis enn på lenge, så kjem det også av mykje større nedfall av sot og oske som kjem med antipassatvindane frå påsette grasbrannar i Afrika, koking over open eld i Asia og Afrika, og påsette skogbrannar i Indonesia og Amazonas dei siste åra”
Kommentar: Uinformert, manglende kilde, feil. Dersom det har vore større smelting… Han har vel ikke fått med seg isens kraftige tilbakegang etter 1979. Forklaringen om sot og aske har ingen kilde, ettersom den er totalt konstruert og umulig. De som forsker på isen i arktis er klokkeklare på hva den underliggende årsaken til tilbakegang over tid er: “Greenhouse gases emitted through human activities and the resulting increase in global mean temperatures” (ibid). Fra år til år varierer tilbakegangen med havstrømmer, vindforhold, osv, ikke med sot og aske.

Dette var altså utdrag fra side 20. På de neste to sider henvises plutselig til nevnte solflekkaktivitet og kosmisk stråling som forklaringer på de siste års temperaturstigning. (Hva skjedde med AMO og koking over åpen ild?). Men i følge Engenes egen kilde i boken (Solanki 2004) kan solflekkene IKKE forklare temperaturstigningen de siste tretti år (altså en ren bløff), og målt kosmisk stråling viser heller ingen korrelasjon med global temperatur i samme tidsrom (altså en teori som ikke er bekreftet). Til slutt kommer en henvisning til at det har blitt varmere på Mars (uten kilde, men i og for seg riktig), som bare er uvesentlig og etablert som sådan. Legg ellers merke til det lattervekkende at Engenes utgangspunkt er at menneskene ikke kan påvirke klimaet (s. 6, 9, osv). Likevel har har en forklaring på klimaendringer i Arktis som involverer påsatte grasbranner, påsatte skogbranner og koking over åpen ild.

Hvor mange håpløst graverende antiakademiske forhold i løpet av et par boksider blir dette? 25? Og av hans fire mulige forklaringer på temperaturstiging er ingen en gang i nærheten av å være riktig.

Men Engenes makkverk anbefaler altså Jan-Erik Solheim som pensum. Pinlig for Solheim, astrofysikk som fag (kan de ikke lese? granske kilder?) og UiO. Ukens klimatulling, Jan-Erik Solheim – vel fortjent.