Denne posten er et mer utdypende svar til sivilingeniør Jan Stedjes innlegg i Uniforum (UiOs internavis) 8. mai 2008. Stedje tar der opp noen forhold fra mitt innlegg i Uniforum 3. april, som igjen var en kommentar til Svenn Korseth sr og hans innlegg fra 6. mars. Mitt innlegg i Uniforum – svar til Stedje – kom den 22. mai [anm: det var ikke plass, kommer 19. juni], og jeg lovet å utdype det mer i denne blogg.
Stedje mener altså jeg har funnet “én i Frp som tilhører kvasikategorien” (Korseth), men at de virkelige klimabablerne befinner seg på “den andre fløyen” (Stoltenberg og Storberget nevnes). Hva den andre fløyen sier på TV har jeg foreløpig ikke begynt å kommentere, men at det er flere på Frp-siden som kommer med udokumenterte påstander, fusk, forvrengninger, mistenkeliggjøring av forskning og forskere og annet antiintellektuelt fordummende babbel, gjentatt om og om igjen med de samme argumenter, burde denne bloggen begynne å vitne om. Alle postene fra mars handler om Frps gruppeleder i Drammen, Freddy Hoffmann. Før det måtte jeg to ganger arrestere Frps Per Otto Borgen, som i Drammens Tidende argumenterte høylytt for at menneskeskapte klimaendringer var “århundrets klimabløff”. Jon Helgheim (Frp – Drammen: “IPCC driver svindel, forby Al Gore i skolen”) fikk jeg dessverre ikke begynt med før DT satte strek for debatten. I denne posten fikk jeg demonstrert diverse klimaforvrengninger av FrPs Ketil Solvik-Olsen, som ellers har en lang fartstid som mytemaker. Mens vi jo fra før kjenner Frps prinsipp- og handlingsprogram (”Dagens debatt om klimaendringer dreier seg først og fremst om hvorvidt menneskelig aktivitet bidrar til å fremskynde eller forandre klimaendringenes naturlige gang. Dette spørsmålet er svært omdiskutert,…”), skolering i klimaskepsis, mistillit mot forskere og diverse uttalelser fra Carl I Hagen, Siv Jensen og Per Sandberg. Og en god del andre synsere, merkelig nok – fra Frp. Hvor Stedje hører hjemme vet jeg ikke, men Korseth er i hvert fall ikke alene på høyresiden, snarere er han vel heller en helt typisk talsmann.
Til Stedje mer konkret: Likestillingen av forskningsinstitusjonen Cicero med tendensiøse pressemeldinger fra klimabenektere og den mørkeblå politiske interesseorganisasjonen Frontiers of Freedom er totalt useriøs. Likeså hans diskvalifikasjon av Cicero på grunnlag av at den er ledet av “en reveforsker” (Pål Prestrud).
At “2300 av de 2500 personene i panelet” skulle være “ikke-forskere” er lett å undersøke. Om det menes forfattere og kommentatorer av panelets rapporter er alle navn (med tittel og tilhørighet) oppgitt. Mer om det i denne posten. For WG1 alene telte jeg +600 forfattere (Coordinating lead authors, lead authors, and contributing authors) og +600 reviewers, der alle ser ut til representere universiteter og forskningssentra, altså ha forskerbakgrunn. For WG2 og 3 ser det også veldig dårlig ut for Stedje, der det foruten forskere tilkommer eksperter fra økonomi, energisektoren, osv, men det kan han jo telle selv. At sammendragene har en annen forfattersammensetning blir da helt uproblematisk, forutsatt at disse sier det samme som de store rapportene. Hvilket de gjør. Se ellers Bjerknessenterets Fakta om FNs klimapanel.
Stedje gjør et stort poeng av at ”panelet forsker heller ikke selv”, noe som er helt trivielt og ikke et poeng. Det er det første som oppgis i panelets mandat. (”The IPCC does not conduct any research”). Metoden de bruker og deres prosedyre burde også studeres av Stedje før han ukritisk gjengir de sedvanlige påstander om at disse ikke er holdbare, og tenderer til juks (!). Det panelet gjør er å samle og vurdere publisert klimarelatert materiale, i hovedsak vitenskapelige artikler som er vurdert av fagfeller, og presentere innsiktene fra dette arbeidet i sine rapporter. I følge ekspertise f.eks. ved Meteorologisk institutt (kilde her) og ved Bjerknessenteret (kilde her) følger arbeidet med å vurdere alt materialet hovednormene for vitenskapelig arbeidsmåte.
Stedje påstår også at norske klimaforskere ikke vet hvordan Henrys lov virker, basert på et argument fra Tom V. Segalstad (han oppgir ikke kilden). Ironisk nok kom Stedjes innlegg i Uniforum (han har også frontet påstanden i BT 30. april) dagen etter at Bellerby, Nondal og Olsen demonstrerte på www.forskning.no at norske klimaforskere både kjenner Henrys lov og at Tom Segalstad tar feil. (Innlegget på forskning.no). Are Olsen tilbakeviste også Stedjes påstand i BT, den 4. mai (Olsens innlegg), med ordene “Dette er en myte som ikke har rot i virkeligheten”. Men som ikke-forskere er det jo lurt å vente på Segalstads svar før vi gjør opp en mening om dette. Segalstad ble forøvrig også kritisert av forskerne Stordal og Berntsen i Uniforum 8. mai, samme dag som Stedjes innlegg ble trykket.
Til slutt henviser Stedje til et brev til FNs generalsekretær av desember 2007, tilgjengelig “fra Statsministerens kontor” (?). Brevet ligger også tilgjengelig på nett for alle som har hørt om google, og ble publisert først på National Post 13. desember. Brevets autoritet skulle ligge i underskriverne, i følge egen ordlyd “100 prominent scientists”. For meg ser de mer ut som the ”the usual denialists”, men la oss se.
Det er altså her snakk om politisk brev, der hovedformålet er å stanse forsøk på klimatiltak, ettersom dette vil hindre ”economic growth and wealth generation”. Brevet benekter ikke klimaendringer, men hevder disse er naturlige og ikke kan påvirkes av mennesker. Derfor vil det være bedre ressursbruk å tilpasse seg de endringer i klima som uvergelig er i anmarsj. Brevet henviser ikke til noe vitenskapelig belegg, men gjentar bare (for øvrig inkonsistent) noen påstander som har liten støtte i forskningslitteraturen. I bunn ligger en påstand om at føre var-prinsippet er ”irrational” og må frafalles.
Brevets kritikk mot FNs klimapanel (IPCC) går på at panelet ikke har tatt hensyn til den siste forskning på feltet (etter 2005 – av naturlige årsaker kan man jo innvende, det var jo da panelet for alvor begynte å jobbe på AR4), og at IPCC-rapportene ikke kan representere konsensus fordi de ikke tar nok hensyn til alle IPCC-ekspertenes syn og ”tens of thousands of other scientists”. Det er svak kritikk, som faller på egen urimelighet og umulig forståelse av begrepet ”konsensus”. Jeg ville vel heller si at det er helt oppsiktsvekkende at hovedkonklusjonene støttes i så overveldende grad som de gjør.
Men hovedproblemet med brevet er underskriverne. Av de 100 begynte jeg en gang å sjekke én og én, men ga meg etter å ha trålet bakgrunnen til 16 av dem (alfabetisk fra A-D). Av de 16 fant jeg bare én ”prominent scientist”. Freeman Dyson, pensjonert kvantefysiker, som vel aldri har publisert klimarelatert forskning. Dyson har alltid vært en urokråke, men merkelig nok benekter han i hvert fall ikke at klimaendringer og økning av CO2 i atmosfæren er menneskeskapt! Han tror bare ikke at vi kan gjøre noe med det.
Av andre, mindre prominente underskrivere, finner vi “usual denialists” som Ernst-Georg Beck og Tim Ball (”retired professor of geography”). Nevnte Beck har blant annet publisert en mye medieomtalt (i utlandet), og heftig kritisert, artikkel om CO2 i 2007, dog ikke i et anerkjent tidsskrift, men i det klimaskeptiske talerøret Energy and Environment. Redaktør for den journalen er en annen underskriver, en miljøskeptiker ved navn Sonja Boehmer-Christiansen, som foreleser i geografi ved University of Hull (geografi?). Hun får god hjelp av underskriver Richard S. Courtney, advisor for samme journal, som heller aldri har publisert klimarelatert forskning. I følge sourcewatch.org har han derimot vært talsmann for kullindustrien i 15 år. Også Ian Clark har nære bånd til olje- og energiindustrien. Don Aitkin er egentlig samfunnsviter. Osv. Hvor er den naturvitenskapelige autoritet blant disse prominente underskriverne?
Jeg tror om man skal banke brev og statements i bordet og gå ut fra at “dette har absolutt autoritet” burde man først sjekke innholdet i brevet, og deretter hvem som har skrevet det. Så burde man spørre seg hva hensikten med brevet kan ha vært, og ellers pøse på med de kildekritiske egenskaper man måtte inneha. Brev kan ellers ha en viss verdi, om det f.eks. kommer fra verdens ledende vitenskapsakademier til G8. For en liste (noe sammerasket) med andre statements og støtteerklæringer til IPCC, se denne her fra logicalscience.
I det lyset blekner selv et brev fra 100 personer til FNs generalsekretær. Men det viktigste vil selvsagt aldri være brev eller statements, men hva vi kan sies å vite ut fra forskning. Der er Frp og dets sympatisører overraskende gode – til å unngå gode klimakilder (se denne blogg – til høyre).
Arkivert under: Frp, Global oppvarming, Klimaendringer
