For en måneds tid siden leste jeg en ikke alt for oppbyggelig artikkel av James Hansen et.al : Target Atmospheric CO2: Where Should Humanity Aim? . Der et høydepunkt er som følger:
If humanity wishes to preserve a planet similar to that on which civilization developed and to which life on Earth is adapted, paleoclimate evidence and ongoing climate change suggest that CO2 will need to be reduced from its current 385 ppm to at most 350 ppm. If the present overshoot of this target CO2 is not brief, there is a possibility of seeding irreversible catastrophic effects. (abstract). Mer om Hansens artikkel f.eks. på mises.org
EUs mål på 450 ppm er ambisiøst, men alt for høyt i følge Hansen et.al. Det hjelper ikke det minste at NASAs Hansen er blant verdens aller fremste klimaforskere. Eller at global CO2 nettopp er målt til 387 ppm, som er nærmere 40 % over nivået før den industrielle revolusjon (noen sier “over 30 %”, andre bruker høyere tall enn 40 %) og det høyeste på minst 650 000 år. Og som kjent; det er lite som tyder på at nivået vil stabilisere seg med det første, langt mindre gå ned.
I dette dystre bildet hører det også med at havet – som normalt tar opp rundt 25 % av CO2-utslippene våre – nå viser en tendens til metning. I Nord-Atlanteren er havet mettet med CO2 på vinterstid. En annen undersøkelse viser at opptaket av CO2 har blitt halvert mellom 1990 og 2005. Dette betyr bare at mengden av CO2 i atmosfæren vil øke raskere enn før, noe også dataene bekrefter for de senere år.
Som kjent er økt CO2 i atmosfæren ikke bra, og i havet ikke bra i det hele tatt. Havet blir surere, noe som skader en rekke organismer og dermed økosystemene. Det hjelper heller ikke for liv i havet at mengden av livgivende oksygen er predikert å gå ned med oseanisk oppvarming. Noe som også nylig er målt. (Originalartikkel fra Stramma et.al. Se abstract her)
Og økningen av CO2 i atmosfære og hav – den er menneskeskapt den.
Arkivert under: CO2, Global oppvarming, Klimaendringer
