Se også Hoffman #1
Både han og hans kilder har før snakket om konsensus eller ikke konsensus innen vitenskap. Grunnen til at jeg tok det opp i mitt innlegg (se Hoffmann #1) var at hans egen kilde (brevet til FNs generalsekretær) nevner dette. Det er ikke så rart. En klassisk artikkel av Naomi Oreskes (2004) har det som tema og overskrift, og det har siden vært debattema. (Eller egentlig ikke, ettersom Oreskes artikkel viste så overveldende vitenskapelig konsensus til fordel for at mennesket påvirker klimaet).
Nå slår Hoffmann i DT bombastisk fast at det er “tøvete å snakke om konsensus i vitenskapelig sammenheng”. Det største problemet her er ikke Hoffmanns vaklende inkonsistens, men hans siste påstand. For selvfølgelig kan en snakke om konsensus også i vitenskap. For eksempel slik det gjøres i klimaspørsmålet. Konsensus betyr bifall, samtykke; enighet, samstemmighet (bokmålsordboka). Om det er tilstrekkelig enighet om et saksforhold basert på selvstendige, vitenskapelige undersøkelser oppstår det en – nettopp – konsensus.
Hvor Hoffmann henter sin mening fra kan vi forøvrig lese ut av et innlegg på dt.no (http://forum.dt.no/index.php?showtopic=1732&st=60, bloggpost #63). Han siterer her “Michael Crichton, A.B. Anthropology, M.D. Harvard”. Men hvem er Michael Crichton egentlig? En forsker ved Harvard? Nei Crichton er forfatteren Michael Crichton, klimaskeptiker og best kjent som mannen bak Science Fiction som “Jurassic Park” og klimabogusromanen “State of Fear”. Hoffmanns sitat er fra et innlegg Crichton holdt i 2003, kalt Aliens Cause Global Warming. For noen syrlige kommentarer om Crichton og hans kunnskaper, se f.eks.
For mer seriøs vitenskapsteori, se eksempelvis Scientific Method på Wikipedia. Artikkelen er ikke blant de aller beste, men tilstrekkelig i denne sammenheng. Om Confirmation [of experimental and theoretical results] kan vi lese: “Science is a social enterprise, and scientific work tends to be accepted by the community when it has been confirmed.”
Accepted by the scientific community. The community agrees. The community reaches consensus.
Forøvrig kan det være av interesse også å merke seg hva klimaskeptikeren Roger A Pielke jr. skrev i 2005: “A consensus is a measure of a central tendency and, as such, it necessarily has a distribution of perspectives around that central measure. On climate change, almost all of this distribution is well within the bounds of legitimate scientific debate and reflected within the full text of the IPCC reports”.
Vel talt, Pielke jr.
Arkivert under: Frp, Global oppvarming, Klimaendringer, Konsensus
