I skeptikernes (og benekternes) klimaargumentasjon er det enkelte argumenter som gjentas om og om igjen. Noen retter seg mot vitenskap (for en liste, se denne utmerkede nettsiden), andre mot enkeltpersoner (særlig Al Gore, i det siste har vi også sett Frps svertekampanje mot Pål Prestrud). Et stadig tilbakevendende tema er forsøket på å så tvil om FNs klimapanels (IPCC) mandat, sammensetning, rapporter, osv. Et eksempel er Frps varaordfører i Drammen, Freddy Hoffmann, som stadig kommer med utsagn som
“IPCC-rapportene utgir seg for å være vitenskap, men er ikke annet enn et politisk bestillingsverk uten vitenskapelig verdi.” (dt.no). Dens konklusjoner er “skrevet av politikere, byråkrater og diplomater etter forhandlinger”. (dt.no). ”IPCCs mandat er å påvise at global oppvarming er menneskeskapt. IPCC ville ikke gjort jobben sin hvis de kom frem til en annen konklusjon”. (dt.no). FNs klimapanel har “finansielle motiver” (frp.no) og driver med “søppelvitenskap” (dt.no). FNs klimapanel forfekter “uvitenskapelige og spekulative teorier” (dt.no). osv. osv.
Det kan derfor være interessant å undersøke litt nærmere noen fakta om IPCC, og panelets mandat, rapporter og prosessene bak disse.
FNs klimapanel, IPCC, ble opprettet i 1988 av WMO (World Meteorological Organization) og UNEP (United Nations Environment Programme) “to provide independent scientific advice on the complex and important issue of climate change. The Panel was asked to prepare, based on available scientific information, a report on all aspects relevant to climate change and its impacts and to formulate realistic response strategies.” (IPCC 10th Anniversary brochure, Foreword). Før opprettelsen hadde det vært store konferanser (1979, 1985, 1987) som avdekket behovet for ”objective, balanced and internationally coordinated scientific assessments… of climate change”, men også en “understanding of the effects of increasing concentrations of greenhouse gases on the earth’s climate and on ways in which these changes may impact socio-economic patterns”. (ibid s.2). Før dette igjen var det en meget lang vitenskapelig prosess som bl.a. avdekket at drivhusgasser som CO2 hadde en effekt på oppvarming og klima. (Tyndall 1859, Arrhenius 1896, Revelle and Suess 1957, osv). På 1970-80-tallet var det allerede målt økende mengder drivhusgasser, men usikkerhet omkring disses effekt. Derav altså økt fokus på temaet, og etterhvert et behov for et uavhengig, internasjonalt organ, IPCC.
IPCC fikk sitt hovedkvarter i Geneve fra 1988, og den første leder var svenske Bert Brolin. Nåværende leder er Rajendra K. Pachauri. Allerede fra starten ble panelet organsert i tre arbeidsgrupper, som skulle forberede sk. hovedrapporter. Så langt har panelet lagt frem fire slike rapporter:
- 1990. First Assessment Report (FAR)
- 1995. Second Assessment Report (SAR)
- 2001. Third Assessment Report (TAR)
- 2007. Fourth Assessment Report (AR4):
a. Synthesis Report (SYR) med et Summary for Policymakers (SPM)
b. Working Group I Report “The Physical Science Basis” (WG1)
c. Working Group II Report “Impacts, Adaptation and Vulnerability” (WG2)
d. Working Group III Report “Mitigation of Climate Change” (WG3)
(Hver av WG-rapportene har også et SPM og et Technical Summary). I tillegg har vi sett en rekke Special Reports, Technical Papers, Methodology Reports og annet Supporting material. Panelet organiserer også en hel masse meetings, sessions, workshops, osv.
Utformingen av IPPCs mandat har endret seg over tid, men det fremgår klart av panelets hjemmeside at dette er å komme frem til en vitenskapelig forståelse av klimaendringer. Eller å: “provide the decision-makers and others interested in climate change with an objective source of information about climate change”. Dette gjør de ved å “assess on a comprehensive, objective, open and transparent basis the latest scientific, technical and socio-economic literature produced worldwide relevant to the understanding of the risk of human-induced climate change, its observed and projected impacts and options for adaptation and mitigation.” (http://www.ipcc.ch/about/index.htm). (Et nøkkelord her er assess, som betyr vurdere). Skeptikere har her selvfølgelig hengt seg opp i “human-induced”, og de har da det poenget (tror de) at uten “human-induced” ville heller ikke panelet ha sin eksistensberettigelse. Men de glemmer da at utgangspunktet er målet om en bred forståelse av klimaendringer, og at IPCC er basert på vitenskap og vitenskapelig innsikt, uten at panelet selv utfører en tøddel av det vitenskapelige grunnlagsarbeid. IPCC gjør bare en kritisk gjennomgang (assessment) av dette og samler det sammen til overordnede rapporter, på basis av hva eksterne vitenskapsfolk selv skriver (i rapportene), som igjen er basert på hva som er publisert av forskning (vitenskapelige artikler). Forskerne får ikke et øre fra IPCC, verken når de forsker eller senere sammenfatter i rapporter. Det er derfor vitenskapen som gjennom lang tid gradvis har kommet frem til at vi opplever klimaendringer og at disse i hovedsak er menneskeskapte. Denne konklusjonen gis av de vitenskapelige funn, og er selvsagt ikke “funnet opp”, “søkt etter” eller “konstruert” av IPCC for å legitimere egen eksistens. Litt mer om IPCCs mandat fra Eystein Jansen, Bjerknessenteret.
IPCCs arbeidsprosess for å komme frem til rapportene er også grundig redegjort for.
Av illustrasjonen ser vi en lang prosess som for arbeidsgruppenes tre hovedrapporter foregår som følger:
- First-order draft. En rekke forfattere (eksperter) skriver et utkast
- First review. En rekke andre eksperter gjennomgår utkastet og kommer med tilbakemeldinger
- Second-order draft. Forfatterne skriver et andre utkast
- Second review. Av eksperter og representanter fra regjeringene
(merk: for WG1-rapporten er det kun eksperter som gjør dette review)
- Final draft. Forfatterne skriver siste utkast.
- Aksept fra arbeidsgruppene (på sesjoner) eller panelet.
- Publisering
For Synthesis Report (SYR) og Summary for Policymakers (SPM) er det et eget forfatterteam, og et ekstra review etter final draft fra regjeringene og andre organisasjoner. Årsaken til dette fremgår av prosedyren, nemlig at disse “should be written in a non-technical style suitable for policymakers” (ibid pkt 4.4.1, min uth). Til slutt blir SPM gjennomgått av panelet “line by line”, mens SYR blir gjennomgått “section by section”. Dette er en kvalitetssjekk for å sørge for at SYR og SPM “are consistent, and the Synthesis Report is consistent with the underlying Assessment Reports and Special Reports from which the information has been synthesised and integrated”. (ibid pkt 4.1.1).
Så hvem skriver og gjennomgår rapportene?
At det er eksterne, ubetalte eksperter, i hovedsak forskere, som skriver, bidrar til og gjennomgår arbeidsgruppens rapporter blir gjerne utelatt av skeptikerne, som har hengt seg opp i “ikke-vitenskapsfolks” bidrag og review av SYR og SPM. Men ettersom det er WG1-3 som danner grunnlaget for SYR og SPM bør vi kanskje se litt nærmere på dem. (Husk også at det er vitenskapelige publikasjoner som danner grunnlaget for WG1-3, men det får bli en annen post). For hver rapport finnes hhv:
- Coordinating Lead Authors (”take overall responsibility for coordinating major sections of a report.”)
- Lead Authors (”responsible for the production of designated sections of reports. The essence of the lead authors’task is synthesis of the best scientific, technical and socioeconomic information available in peerreviewed and internationally available literature and in selected non-peer reviewed literature”).
- Contributing Authors (prepare technical information on specific topics to be assimilated in the chapter. Experts may also be invited to contribute to the IPCC process through participation in expert meetings and workshops).
- Review Editors (”take account of expert and government review comments in revising the text”).
- Reviewers (”comment on the accuracy and completeness of the scientific/technical/socioeconomic content and the overall balance of the drafts”).
Sitatene fra Who is who in the IPCC (2004). Totalt sier IPCC at det har vært “More than 800 contributing authors and more than 450 lead authors” i produksjonen av AR4. Det var også ”more than 2.500 scientific expert reviewers involved in the two-stage scientific and technical review process” (http://www.ipcc.ch/press/ar4-factsheet1.htm)
Det er tilgjengeliggjort lister over alle navn (se rapportene, og annexes and appendices for contributors and reviewers), og som listene viser er det her snakk om en stor mengde fagfolk (forskere og eksperter) fra universiteter og lignende institusjoner, samt (for reviewers for WG2-3) andre representanter (norske eksempler: Fra SFT, UD, Miljøverndep, Norsk Hydro, Statkraft, ECON, osv). Det mest relevante i denne sammenheng er WG1 (Working Group I Report “The Physical Science Basis”), der vi har følgende tall (jeg har bare telt én gang!):
- Lead Editors: 5
- Editorial Board: 9
- Authors and contributors: ca. 618 eksperter
- Reviewers: ca. 624 eksperter (noen authors er også reviewers).
- Rapporten er på 11 kapitler. I kapittel 9 alene (Understanding and attributing climate change) er det 11 sider med referanser, til ca. 535 vitenskapelige publikasjoner fra anslagsvis tre ganger så mange forfattere og medforfattere (s. 733 - 744)
HVIS nå skeptikeren hadde hatt et poeng med at rapportene er misvisende i forhold til det vitenskapen sier, ville vi naturligvis i ettertid fått en storm av innvendinger fra de som deltok i prosessen, og også fra relevante forskere og miljøer som ikke deltok eller var eller ikke var refererert til. Med henvisning til vitenskapelige publikasjoner. Men det har vi ikke fått. Hvilket egentlig er ganske oppsiktsvekkende når vi ser hvor mange forskere, fagfelt, publikasjoner, nasjoner og organisasjoner som har vært involvert. Derimot har vi i ettertid fått en hel masse uttalelser, støtteerklæringer og statements, med uforbeholden støtte til panelet, rapportene og det viktigste: Hovedkonklusjonene. Så vidt meg bekjent foreligger heller ikke substansiell kritikk mot SYR og SPMs sammendrag av WG1-3, ut over at disse mangler noen nyanser og ikke har kunnet vektlegge alle punkter fra WG1-3 (De fire SPM er på 16-24 sider, SYR på 50 (uten appendix). Til sammenligning er f.eks. WG1 på rundt 940 sider pluss appendix, index, noter og figurer). Ergo kan vi godt forholde oss til disse og slippe å lese de mer tekniske WG1-3, og også gå ut fra at de er konsistente og representative for innholdet i de tyngre, tekniske rapportene. Når det er sagt er det selvsagt en fordel å lese de store rapportene, for å få det store bildet.
På den annen side har vi fått en masse propaganda, desinformasjon og spørsmålstegn fra ikke-forskere, og en storm i et vannglass fra noen få relevante forskere og fagfolk (der nesten ingen av dem var med i prosessen). Herav en liten gruppe skeptikere og en enda mindre gruppe benektere.
Konklusjon: IPCCs rapporter gjenspeiler klimaforskningen på forbilledlig vis, der teksten gir rom for noe uenighet (og grunnlag for fortsatt forskning) rundt de sentrale funn på hvert enkelt område. Hovedkonklusjonene står fast. Noen av de mest sentrale innsiktene fra rapportene er at:
- Warming of the climate system is unequivocal (SYR 1.1)
- Observational evidence from all continents and most oceans shows that many natural systems are being affected by regional climate changes, particularly temperature increases (SYR 1.2)
- Global GHG emissions due to human activities have grown since pre-industrial times, with an increase of 70% between 1970 and 2004 (SYR 2.1)
- There is very high confidence that the global average net effect of human activities since 1750 has been one of warming (SYR 2.2)
- Most of the observed increase in global average temperatures since the mid-20th century is very likely due to the observed increase in anthropogenic GHG concentrations (SYR 2.4)
Alle disse punktene (og de ikke nevnt) er konsensusposisjoner innen klimarelatert vitenskap, og finner støtte i forskningspublikasjoner både før og etter rapportenes tilblivelse. Noen flere lenker:
SM
