Spetalen og klima #2 (og Ola Mæle)

For noen år tilbake var det en kommentator på Viasat Golf som het Asbjørn Ramnefjell. Han var liksom den store golfautoriteten den gangen. Under TV-sendingene kunne man sende inn spørsmål på SMS, som Ramnefjell kommenterte live. Så begynte et par spøkefugler fra Drammen å sende inn dusinvis av tullespørsmål. Alle handlet om mulligans, og var av typen : “Hvorfor tok ikke Tiger Woods en mulligan da han slo ballen i vannet”?

Alle som vet noe om golf vet at mulligans ikke eksisterer i turneringsgolf. Men Ramnefjell forsto aldri at det var tull. Så han svarte i fullt alvor, kveld etter kveld, helg etter helg, på det samme tullespørsmålet. Tiger Woods slo ikke en gang ballen i vannet. Jeg vet tilfeldigvis at de to drammenserne lo seg skakke av dette. Og jeg innrømmer at jeg syntes det var ganske komisk selv.

Hva har dette med klima å gjøre? Bare at vi har blitt lurt! Av Øystein Stray Spetalen! Jeg har endelig skjønt det! Jeg er sikker på at han ler seg skakk hver gang han i eget navn eller under psevdonymer som ’Ole Humlum’ eller ‘Ole Henrik Ellestad’ gjentar et tilbakevist tulleargument, og Pål Prestrud fra Cicero rykker ut og svarer – i fullt alvor. Selv har jeg også gått på limpinnen mang en gang.

Men nå Øystein, er spøken snart slutt? Vil du snart gi Pål litt fri?

Selv gjennomskuet jeg ikke Spetalen før i går. Da jeg kom fra påskeferie hadde Gunhild Stordalen nemlig satt meg som cc på en lengre mailutveksling med Øystein. Hun hadde lest mitt forrige innlegg, der jeg stilte spørsmål ved Spetalens motiver for å spre eposter med ren desinformasjon. Min FØRSTE reaksjon på den lange mailutvekslingen var ganske krass, og jeg hadde ikke tenkt å poste den. Men det kan jeg jo nå. Den var som følger:

- – - – -

Jeg tror svaret nå er klarere. “Rapporten” som Spetalen sendte videre denne gangen var den månedlige fra klimarealist Ole Humlum [anm: altså 'Ole Humlum'], mens innleggene hans i mailutvekslingen dessverre var en ren sludderstafett. Spetalens metode viste seg å være å ikke diskutere eller svare på meninger og argumenter, men å kontinuerlig slenge frem gamle (og tilbakeviste) påstander, nye (udokumenterte) påstander, konspirasjoner, faktafeil og en mengde rene argumentasjonsfeil, alt ikledd en lite elegant drakt av slurv og skrivefeil. Det siste er ikke vesentlig. Dette er tross alt e-poster i forbifarten. Innholdet var også ment for venner. Men på den annen side, når han ser at det er eksterne bloggere, journalister og andre på cc-lista, burde han vel gjøre seg litt flid med teksten? Vil ikke noe annet være å ta litt mye risiko? Vise litt lite respekt for tilhørernes tid? Hvis noen er interessert kan de sikkert få innholdet i mailutvekslingen av Finansavisens Kjell Erik Eilertsen. Han sto også som cc. Se ellers utdrag under.

Mailutvekslingen begynte forøvrig saklig og i god tone (fra Stordalen, de er tross alt omgangsvenner), men antok etter hvert absurde utslag, både i omfang og innhold. På kopilisten fantes til slutt et tredvetalls navn, deriblant diverse finanskjendiser og Pål Prestrud. Det mest opplyste innlegget var dette:

Vennligst ta meg av denne mailinglisten. Vennlig hilsen Cecilie Mauritzen

Hun var også satt som cc, av investor Ola Mæle. De nest mest opplyste innleggene kom fra Bjørn Stærk, som Stordalen også hadde satt som cc etter denne lesbare posten på minervanett. Stordalen (fremdeles Gunhild) ga seg ganske raskt med å diskutere, noe hun etter mitt skjønn gjorde helt utmerket. Jeg vet ikke om hun kanskje innså det samme som meg. Nemlig at Spetalen ikke diskuterer, etter som han bærer alle fem kjennetegn på å være en klimanekter. Jeg har nevnt disse kjennetegn i en tidligere post. Det er ikke ment nedsettende, men taksonomisk. Pål Prestrud derimot, ville som alltid diskutere sak. Og dermed holdt han som så mange ganger før “debatten” i live, uten å komme noen som helst vei. Jeg vil anbefale Pål å studere Climate Change Denial, og ikke bare Climate Change. Her er info spesielt for Pål Prestrud:

• Denialism: What is it and how should scientists respond?

Ellers viste investor Ola Mæle seg mer som en skeptiker. Det begrunner jeg med at han faktisk holdt seg til ett tema i fire innlegg etter hverandre, og ville diskutere sak. Temaet var Richard Lindzen, og innlegget han holdt i House of Commons i februar 2012. Jeg vil tro Mæle fikk denne referansen av Rögnvaldur Hannessons kommentar på e24.no i mars 2012. Mæle har også fått med seg skeptiker Judith Curry og hennes kommentar til Lindzen, som også Hannesson refererer til. Jeg håper han merker seg at skeptikerne Lindzen og Curry er innbyrdes uenige, og dessuten dundrende uenige med blant andre Ole Humlum [anm: muligvis altså 'Ole Humlum'], som av Lindzen blir karakterisert som “nutty”.

Det Mæle kanskje IKKE har (eller ikke vil?) fått med seg er at Hannesson faktisk dummet seg ut, og etter det klokelig og stort sett har holdt seg til eget fagfelt. Årsaken er at å referere til Lindzen som kilde er som å “ta et enkeltresultat som ligger to standardavik fra gjennomsnittet, ignorere alle andre observasjoner, og utbasunere dette enkeltresultatet som mest sannsynlig.” (ibid). Ekstra kilde om Lindzens generelle resepsjonshistorie her.

Og ja, jeg snakker da også om de påstandene han fremla for House of Commons. Jeg vil anbefale Ola Mæle, hvis han virkelig er en skeptiker, å lese denne balanserte kritikken fra fem britiske professorer. Deretter Gavin Schmidts kritikk på realclimate.org og de bedre av de etterfølgende 539 kommentarene. Deretter kritikken på skepticalscience. Det klarer han fint, dersom han gidder. Neste gang kan han jo poste noen kommentarer selv også. Spørsmålet er så etter dette: Hva vil han da mene om Richard Lindzens foredrag for House of Commons? Vil han klare å sette Lindzen inn i en kontekst? Vil han revurdere sitt syn? Eller vil han bare komme med en ny skeptiker, en ny kilde, en ny statistisk utligger, et “nytt” skeptikerargument, og gå gjennom samme runddans om og om igjen, ad infinitum? Basert på utgangspunktet sitt, som er at “Konsensus gjør meg livredd”? (Fra Mæles første epost).

Uansett: Å overse åpent tilgjengelig kritikk og heller kreve utdypende kommentarer til Lindzens foredrag fra minervaskribent Bjørn Stærk i en intern e-postdebatt er liksom ikke veldig troverdig – dersom du er ute etter balansert kunnskap. Men Mæle holder seg i det minste til sak.

Hva så med Spetalen? Da Stordalen begynte pent med at Guardian (med lenke til dette innlegget) var en mer pålitelig kilde enn Ole Humlums nettside, var Spetalens respons denne:

Ole humlum kan man ikke stole på.  humlum er ikke sosialist, han mottar ikke offentlig støtte for å fortelle om klimakrisen og dessuten er han vitenskapsmann med professorat innen isbreer og klimaendringer.

Den mest pålitelige mannen er den indiske jernbane ingeniøren som er leder i ipcc og så vidt jeg husker blandet inn i noe svindel i sitt hjemland India. Han mottar både og offentlig støtte og har tjent seg styrtrik på klimakrisen. Han er meget pålitelig kilde. [sic]

Altså: Ikke diskuter innlegg. Skriv heller noe usaklig og konspiratorisk, og også noe usant om noe ingen har sagt noe om, denne gangen Rajendra Pachauri.

Litt etterpå kom hans svar på to lange innlegg fra Stærk og Stordalen:

Temperaturen er flat i 15 år co 2 har økt.  Korreksjonen må endres ? [sic]

Dette er hele svaret. Ingen av de andre hadde snakket om dette i det hele tatt. Spetalen VET dessuten at argumentet (om vi leser det mest mulig velvillig) er humbug, etter å ha fått det tilbakevist tidligere av Pål Prestrud. Men han gjentar det likevel, som i et ekkokammer av benekting.

Litt etterpå kom så dette:

Grunnprinsippet for den vestlige vitenskaplige forskningen (ikke den statsstyrte forskningen basert på selektering av informasjon som regjeringer som kontrollerer media (90 % av norske journalister er arbeiderpartiet og til venstre som tror og bruker CO2 til politiske formål)) er det basert på observasjoner bygges opp et vitenskaplig teorem.  Det at 10 % eller 90 % av alle forskere er enige eller uenige i konklusjonen eller teoremet betyr intet. Hele vitenskapen som vesten er bygget opp på med stor suksess har en forutsetning;

“Det skal kontinuerlig prøves å finne noe galt med det vitenskaplige teoremet og bakgrunnsmatrialet det er bygget opp på.  Derfor er forskningen fri slik at alle kan og må komme med innspill for å prøve å skyte ned et vitenskaplig teorem.  Dersom man ikke klarer å endre på teoremet står det tilslutt som vitenskaplig bevist.  Vitenskap er ikke noe flertallsbeslutning.  Newton, Kopernicus, Einstein, Tesla og Volt kom med nye vitenskaplige teoremer som brøt med tidligere flertallsbeslutninger og konsensusoppfatninger.”

De vitenskaplige forskningsmetodene er bryter med sine grunn prinsipper i den vitenskaplige i klimaforskningen.  Det at 90  % av verdens forskere er enig betyr intet.  Klarer en person å motbevise teoremet med sammenhenget mellom CO2 og temperatur er teoremet dødt. Vitenskap baserer seg ikke på flertallsbeslutninger.  Polimikk og ord hjelper lite for å vedta vitenskapen.

Det triste i klimadebatten er alle teoremene til fanatikerne som har slåtthelt feil.  6 meters økning av verdenshavene 6 grader varmere. Derfor  øker sannsynnligheten for at  flere og flere vil til å forlate klimahysteriet og slutte å høre på dommedagsprofetene. [sic]

Igjen var det ikke et svar på noe som helst, men et argument i Per Engene-stil. Det vil si; ikke bry deg om å diskutere rasjonelt eller om hva motparten faktisk sier, ikke bry deg om hva som er riktig eller galt, eller holdbare argumenter, bare fortsett å spre … et eller annet som er misvisende og feil! Maken til sludder om vitenskap, vesten, klimaforskning, teoremer og bevis og “6 grader” har jeg knapt sett noe sted.

I sum ingen reell kunnskap, ingen rasjonell debatt, men en suppe av konspirasjoner, misrepresentasjon av vitenskap, og diverse andre argumentasjonsfeil, av typen straw man (å misrepresentere motpart), red herrings (å begynne å snakke om noe annet), irrelevant appeals og andre. Og naturligvis det sentrale: En stor misforståelse om sammenhengen mellom CO2 og temperatur, som isolert sett kan anses som en grundig dokumentert hypotese, men som i klimasammenheng er en del av en større teori som ble lansert i 1896 og utvidet og for alvor begynt bekreftet 30 år før IPCC eksisterte. En evig gjenganger for klimanektere dette.

Radiative forcings. Fra http://www.skepticalscience.com/co2-temperature-correlation.htm

Den gule grafen øverst er altså jevnt distribuerte klimagasser, der CO2 er én av flere. Illustrasjonen viser ellers andre faktorer som en også må ta hensyn til om en skal si noe meningsfullt om CO2 og global temperatur.

Hva skal til for å komme frem til et balansert syn på CO2 og klima?

Understanding what drives climate does not occur by a process of elimination. It’s happens by a process of integration. There are many influences of climate that all need to be considered together to gain the full picture. (ibid).

Igjen: En nobrainer! Så hva kan Spetalens interesse av å late som han ikke har forstått dette og spre enveis selektivt klimanektertullball per epost da være? Er det å spre det han mener er kunnskap? Er det å diskutere denne på en rasjonell måte? Er det å ubevisst forsvare seg mot økoangst?

Jeg kjenner ikke Spetalen, men jeg vil anta at han egentlig er mye smartere og mer kritisk enn han her gir uttrykk for. Så enten kødder han med oss. Eller så mener han det han skriver. Og i så fall er strategien hans (denial) trigget av forsvar mot et eller annet. Mer skal jeg ikke spekulere. Men jeg får håpe at media neste gang de refererer til Spetalens engasjement på dette feltet utøver en viss kildekritikk, og avdekker de ganske åpenbare interessene som Spetalen her er talerør for. En interesse for klima eller kunnskap er det i hvert fall ikke.

- – - – -

Dette var altså min FØRSTE reaksjon. Basert på at Spetalen mener det han skriver. Men så innså jeg at innleggene er så absurde, så overtydelig tullete at det er vi som har vært blinde og dumme. Vi har blitt lurt hele veien! Det er Spetalen som står bak hele greia! Han kødder med oss! Og det setter jo alt i et nytt lys! Var det han som var ‘Per Engene’ også? Er han også ‘Jan-Erik Solheim’? Og “Ole humlum kan man ikke stole på.  humlum er ikke sosialist”. For et tydelig clue! Hahaha.

Jeg er sikker på at Spetalen ler seg skakk hver uke, over hvor korka vi har vært som ikke har skjønt dette før. Jeg er litt flau. Men samtidig litt glad, for det var en god spøk, denne gangen til og med startet 1. april. (Ok, så var det 29. mars, men med litt slakk var det sikkert ment som en 1. april-spøk).

Øystein, I salute you. Glimrende spøk. Særlig Pål ble lurt så inn i… :-) Men i morgen sender jeg nok følgende e-post:

Vennligst ta meg ut av denne mailinglisten. mvh Stig

[VIKTIG UPDATE: Jeg har akkurat testet hypotesen min ved å spørre Gunhild Stordalen direkte: "Kødder han med oss?" Gunhilds svar per epost var dette: "NEI, Øystein kødder IKKE. Dessverre."

Men meg lurer han ikke. 'Ole Humlum' liksom. Hahaha :-)]

Spetalen og klima (og Finansavisen)

I 2013 har jeg merket meg Øystein Stray Spetalens engasjement i klimaspørsmålene. Et engasjement som går ut på å spre e-poster med desinformasjon. Slik begynte en av dem:

Gå inn på GWPF (Global Warning Political Foundation) [SIC] Pressemeldinger hvor bl.a. IPCC og NASA begynner å rygge hva gjelder CO2 og klima. Kort det er nå 4 % mer snø en snittet på den nordlige halvkule. Det har ikke vært temperaturøkning på 16 år ! og bestanden av isbjørn er nå på minst 25 000 mot 5000 i 1960 (fra http://www.hegnar.no/okonomi/article717994.ece)

For dette (og annet) fikk han pepper for å spre gamle klimaskrøner, av blant andre Gunhild Stordalen. De fleste klimainteresserte ser kanskje straks at dette jo faktisk er varianter av resirkulerte gamle klimaskrøner og benekting fra 1990-tallet; IPCC og NASA endrer standpunkt, temperaturen stiger ikke, det blir ikke mindre snø og isbjørnen er ikke truet. Spetalens kilde er forøvrig GWPF (som står for Global Warming Policy Foundation), en tankesmie med rene politiske interesser, ledet av den gamle klimanekter Benny Peiser. Skikkelig pålitelig kilde dette. (Og skikkelig grundig lest og sitert av Spetalen).

Mens fakta jo er at:

• IPCC fortsetter å konkludere sterkere og sterkere hva angår CO2 og klima.
  Men hvis du vil spre desinformasjon om dette bør du selvsagt ikke forholde deg til hva IPCC sier, men til hva klimanektere og desinformanter sprer av feilinformasjon om IPCC, slik Spetalen gjør.
• NASA har ikke rygget.
  Men igjen, hvis du vil spre desinformasjon om NASA bør du ikke forholde deg til hva NASA selv sier, men til hva klimanektere og desinformanter sprer av feilinformasjon om NASA, slik Spetalen gjør.
• Det blir mindre snø på den nordlige halvkule
  Men bare dersom du ser på den lengre trenden og inkluderer månedene mars og april. Hvis du derimot vil spre desinformasjon bør du overse disse månedene og fokusere på usikkerhet, enkelte utvalgte måneder eller utvalgte år, slik Spetalens kilder gjør.
• Temperaturen fortsetter å stige
  Dette er en nobrainer. Overflatetemperaturen er en av flere indikatorer på at Jorden akkumulerer varmeenergi. Mer enn 90 % av denne energien går med til å varme opp havet. Men hvis du vil spre desinformasjon bør du overse denne 90-prosenten, overse alle naturlige klimavariasjoner og andre klimadrivere enn CO2, velge bestemte start- og sluttår for å se “trenden”, og også velge å forholde deg til klimanektere og desinformanter som kilde, slik Spetalen gjør.
• Isbjørnen har vært på rødlista siden 1982
  “Rød” har altså ikke med politisk tilhørighet å gjøre, men betyr at den en truet. Bestanden nå er på 20 – 25 000, mens ingen vet hva den var i 1960. I de områdene der bestanden sannsynligvis har økt skyldes dette særlig begrensninger på jakt, som ble innført i 1973. Hvis du derimot vil spre desinformasjon må du se bort fra slike fakta og fortsette å resirkulere 20 år gamle skrøner, slik Spetalen gjør.
   

Hvorfor velger Spetalen å spre denne typen desinformasjon? Kan det være fordi han har plassert størstedelen av sine investeringer i olje- og oljeserviceselskaper? I følge DN er dette Spetalens fem største investeringer per 2013:

• Spectrum
• Standard Drilling
• Saga Tankers
• North Energy
• Prospector Offshore Drilling

Til sammen er disse investeringene verdt 1,3 milliarder kroner. Det siste året har Spetalens gevinst i følge DN vært på 892 millioner kroner. Spetalen har med andre ord en åpenbar interesse av (bevisst eller ubevisst) å spre tvil om CO2, klima og klimaendringer, slik at han kan fortsette å profitere på sine oljeinvesteringer.

Nok en nobrainer. Men akk så oversett av kildekritikkens og den seriøse debatts fanebærer (not) Trygve Hegnar, og hans høyre hånd på hegnar.no, Stein Ove Haugen. Haugen måtte først forsvare Spetalen i en artikkel, og deretter i et eget blogginnlegg, med premisset:

Når Spetalen distribuerer forskningsrapporter… 

Mens Trygve Hegnar følger opp i dagens leder i Finansavisen (14. mars) med de bevingede ord:

…han [Spetalen] har en umettelig kunnskapstrang når det gjelder klimadebatten og spørsmålet om CO2-utslipp og følgene for temperaturutviklingen…

… Det går nesten ikke en dag uten at en eller annen forskningsrapport passerer Spetalens hender og PC, og deretter strømmer informasjonen ut til venner og fiender…

Han [Spetalen] viser til at det er kommet et stort antall vitenskapelige rapporter fra anerkjente universiteter og forskningsmiljøer som er kritiske til vedtatte sannheter (noen av disse er tilbakevist igjen) om sammenheng mellom CO2-utslipp og temperaturøkninger…

Mens Spetalen selv utdyper:

At Frederik Hauge oppfordrer næringslivet til boikott av meg fordi jeg videresender vitenskapelige forskningsrapporter…

Right…

Så da kjenner vi Spetalens motivasjon for å skumme nettet etter informasjon som bekrefter noe han gjerne vil tro på, og hvorfor han sprer dette videre. Med likhetstegn mellom “vitenskapelig forskningsrapport” og “politisk og økonomisk motivert propaganda”. Men hvem er det Haugen og Hegnar prøver å lure? Seg selv?

Martin Hovland nekter videre

I Dagens DN har Martin Hovland fått inn et innlegg (“Ekstremvær igjen”) om den uteblivende globale oppvarmingen, og den helt normale (faktisk “ekstremt normale”) sommeren 2012. Her kan vi lese om den ville og våte sommeren i “det sørlige Skandinavia”, som er

akkurat slik klimaekspertene spådde. Men stopp litt, skulle det ikke være “varmere, villere og våtere”? Hvor ble det i så fall av varmen?

Det rare er at dersom vi sammenligner med de siste 30 årene, er faktisk både temperaturen, vinden og nedbøren omtrent som normalt…

Selv om det har styrtregnet enkelte steder og elver har gått over sine bredder, blir dommen den samme: været er faktisk ekstremt normalt, for årstiden å være…

De varme somrene vi fikk gleden av å oppleve på slutten av 1990-åra, kommer kanskje aldri tilbake i vår levetid. De som venter på den globale oppvarmingen, burde kanskje vurdere flytting, for eksempel til Spania.

Wow. Dette minner jo Hovlands andre innlegg, eksempel her, der klimaendringene nå går i revers, havnivået ikke stiger, pH-verdien i havet ikke endrer seg, CO2 er livets gass og av neglisjerbar betydning for global oppvarming, klimamodellene er ikke til å stole på, også videre. Holdninger basert, naturligvis, på misforståelser og selektive kilder og empiri. For eksempel er havnivået i lenket innlegg målt ut fra “2 år siden” og “fra uke til uke”, mens havets pH-verdi er målt ut fra et muntlig utsagn om pH-verdien i Bajkalsjøen. Wow.

Hva med innlegget i DN? For det første er det selvsagt ingen klimaeksperter som har spådd noe som helst om sommerværet i 2012. Klimaeksperter kommer med fremskrivninger om gjennomsnittsværet over 30-års perioder. Det er dette som er klima. En ren misrepresentasjon altså.

For det andre henviser Hovland til en lokal region (det sørlige Skandinavia) for å si noe om global oppvarming. I tillegg velger han seg sommerværet, i stedet for å se på årsgjennomsnittet. Er det mulig?

Hvis Hovland gjør et googlesøk vil han finne diverse klimadata, forskning og rapporter, for eksempel rapporten Klima i Norge 2100 (2009). Dette altså, hvis han absolutt insisterer på å fokusere lokalt, og ikke globalt. Her vil han finne at årsmiddeltemperaturen i Norge (enda mer lokalt!) har økt med 0,4 grader per tiår siden 1965. Dette gjelder det selvsagt å benekte ved å henvise til en tomåneders periode (juni-juli) et utvalgt år.

Temperaturavvik fra normalen. Fra rapporten “Klima i Norge 2100″, s 31

Dersom vi ser på perioden 1979 – 2008 i rapporten (Hovlands ”de siste 30 årene”) har årsmiddeltemperaturen for fastlands-Norge økt med 0,5 – 0,6 grader i alle landets regioner. “Økningen har vært størst om vinteren og minst om sommeren og høsten“. Aha. Det er derfor Hovland velger seg sommeren. Det er da temperaturen bare har økt litt, det vil si 0,3 – 0,4 grader, ”omtrent som normalt” (fritt etter Hovlands hukommelse). Årsnedbøren har forøvrig i gjennomsnitt økt med 5 % i perioden.

Juni 2012 var likevel kaldere enn normalen (I Norge altså). Mars, derimot var den varmeste på 112 år, med en temperatur som lå 4,3 grader over normalen. Aha. Nok en grunn til at Hovland velger seg sommeren 2012, og ikke våren. Det gjelder å unngå det ekstreme, dersom alt skal være som normalt. Eventuelt kunne han jo valgt seg 2012 som helhet, og en tilfeldig annen lokal region, for eksempel USA. Men der har det jo vært ekstremt unormalt så langt i år, så det ville vel ikke være i tråd med Hovlands agenda det heller.

Hva om han hadde sett på den globale overflatetemperaturen de siste tretti år? Niks. Alt er flatt, ser helt normalt ut:

 
Eller global temperatur justert for de naturlige klimapådrivere ENSO, solsyklusen og vulkanutbrudd? Tar du ut de naturlige pådriverne skulle vel en eventuell endring være unormal? Men niks. Alt er helt ekstremt normalt her også. Temperaturen øker ikke:

Fra Foster and Rahmstorf: Global temperature evolution 1979–2010 (2011). Viser snittet av de fem globale temperaturseriene, justert for virkningen av ENSO, den 11-årige solsyklusen og vulkanaktivitet.

 
Business as usual altså. Ekstremt normal sommer, i følge Martin Hovland. Vi kan puste lettet ut. Klimaekspertene tar feil. Ingen global oppvarming.

 

Økoangst og fornekting

Dagens A-magasin inneholder en artig liten snutt signert psykolog Pål Johan Karlsen. Det dreier seg om økoangst.

I følge Karlsen har en ekspertgruppe oppnevnt av den amerikanske psykologforeningen kommet frem til at frykten for miljøødeleggelser utgjør en trussel mot vår psykiske helse.

Klimaendringene er blitt en kronisk stressfaktor. Opplevelsen av å medvirke til miljøproblemer skaper stress, angst, apati, sorg og fortvilelse. I USA, som av mange vurderes som en klimaversting, oppgir én av fire spurte at tanken på global oppvarming utløser skyldfølelse. …

Økoangst er langtfra noen formell diagnose, men symptomene skal være panikkanfall, manglende appetitt, irritabilitet, slapphet og søvnløshet.

Karlsen skriver videre at folk normalt er sterkt motivert til å unngå eller oppheve situasjoner som oppleves som akutt farlige. Men hva med et uoversiktlig eller uforståelig trusselbilde der faren ligger lenger frem i tid, og som ikke kan løses enkelt og på individnivå med å håndtere selve trusselen?

Da  – og her overtar jeg selv – trer andre mestringsstrategier i kraft, kjent som psykologiske forsvarsmekanismer. I stedet for å gjøre noe med trusselen kan man for eksempel nekte for at trusselen finnes. Eller at den ikke skyldes oss. Eller at den er sterkt overdrevet. Eller at den er fabrikert gjennom en stor konspirasjon. Også videre.

Derav følger strategiene rundt Climate Change Denial.

Denne angstbaserte modellen er ikke nok til å forklare hele motivasjonen til klimanekterne kjent som Klimarealistene, men utgjør et godt supplement.

Et par andre årsaker til denial finnes jo i erkekonservativ ideologi, og i cultural cognition. Menneskeskapte klimaendringer truer rett og slett verdensbildet og de grunnleggende verdiene til mange mennesker, og kanskje også deres grunnleggende identitet. Det siste er som kjent Kari Marie Norgaards tese.

Hva kan få mer eller mindre pensjonerte forskere og Klimarealister som Ole Humlum, Tom Segalstad, Jan-Erik Solheim og Ole Henrik Ellestad til å overse nesten all relevant forskning og nekte å godta ren empiri og de mest banale innsikter? Hva er det som får dem til å gjenta igjen og igjen påstander som for lengst er tilbakevist? Hva kan få slike folk til å bløffe om, mistolke og misrepresentere kilder, manipulere grafikk, trikse med tall, utelate eller fordreie ubehagelige funn og passasjer, anklage andre forskere for juks, dikte opp stråmannsargumenter, produsere antiforskning i form av ren propaganda, og ignorere kritikk?

I deres tilfelle, kanskje ikke bare økoangst. Kanskje en type personlig kverulanteri spiller en rolle, sammen med en sekterisk form for gruppetilhørighet og sementering av kognitive kart. Men Climate Change Denial, der har du min hovedkandidat.

Verdens beste klimablogger – 2012

Det er nesten fire år siden jeg kåret verdens beste klimablogger(e). Tiden går, og noen består, og her er den nye listen anno 2012:

1. Skeptical Science
Utvidet stab. Kler av klimanektere og “-skeptikere” i rasende tempo

2. Open Mind – Tamino
Nå den største sluggeren av alle. Ingen har som han avslørt “skeptikernes” evige manipulering av kilder, tall og statistikk – i sær i benekterbloggen til Anthony Watts.

Siste post handler om Watts’ seneste desinformasjon om Arktis. Med sitat:

I have some advice for Anthony Watts. Just stop talking about sea ice, because every time you do, not only do you make yourself look like an idiot, you make yourself look like a dishonest and/or delusional idiot.

Watts bruker nøyaktig samme metode som de norske klimanekterne Humlum, Solheim og Stordahl, og de øvrige Klimarealistene, som Per Jan Langerud:

 First, look only at a brief moment of time, quite ignoring what really matters, the trend. Second, look only at a small region of the Arctic, quite ignoring, well, most of it. Be sure to pick the one region that happens to show signs of improvement at this particular moment. It’s a classic strategy called “cherry-picking.” As for an overall survey of the state of Arctic sea ice and its statistically significant trends — we can’t have that! It would show just how dire the situation is.

3. Real Climate
Fremdeles ypperlige poster fra flere av de mest profilerte klimaforskerne.

4. Climate Crocks
Peter Sinclair fortjener alle verdens Fritt Ord-priser, i sær for sin serie med ”Climate Denial Crock of the Week” på egen YouTube Channel.

5. AGW Observer
Ukentlige oppdateringer av hva som skjer på forskningsfronten. Fantastisk innsats her fra Ari Jokimäki.

6. Delt sjette plass, til bloggere som særlig ser på media, jukseforskere og lenkene til erkekonservative tankesmier, olje- og kullindustri, og annet
 - Barry Bickmore
 - The Way Things Break
 - Profmandia
 - DeSmogBlog

 - – -

De amerikanske kristenkonservative og de norske Klimarealistene

De kristenkonservatives klimasyn… hva handler det om – egentlig?

Rick Santorum, republikansk politiker og presidentwannabe, oppsummerer den kristenkonservative grunnholdningen angående miljø:

 We were put on this Earth as creatures of God to have dominion over the Earth, to use it wisely and steward it wisely, but for our benefit not for the Earth’s benefit

Og om det menneskelige bidraget til global oppvarming:

I for one never bought the hoax

‘The Hoax’ gjelder selvsagt også evolusjonsteori og årsakene til homoseksualitet. Blant annet. Noe som har fått den amerikanske historikeren Randall Stephens til å bemerke:

“Santorums syn på evolusjon og menneskelig seksualitet og klimaforskning, for å nevne noe, resonnere i den delen av det amerikanske samfunn som føler at den sekulære, liberale eliten ikke vil det beste for dem”

Santorum henter da heller ikke sine synspunkter på klima, evolusjon og seksualitet fra “den sekulære, liberale eliten”, altså forskerne. I stedet lytter han til egne “eksperter”, mer eller mindre bortreiste evangelister med avvikende syn. Slike som Dr. James Dobson, som mener homofili er et livsstilsvalg, som kan kureres med terapi. Og Ken Ham, som mener alle vitenskapelige funn peker mot at Jorden ble skapt for 6500 år siden.

Stephens finner at disse folkenes metode er å plukke “forskning” her og der, for å vise at det finnes autoritative motstemmer og alternative forklaringer til den etablerte forskerkonsensus. Dette spres så i media, og den alternative forklaringen finner gjenklang hos folk flest. Stephens videre:

Delvis er dette også medienes feil, fordi det ofte fokuseres på at alle saker har to sider, og at man skal presentere begge i rettferdighetens navn…

Men en del ganger, som for eksempel med evolusjonsteorien, så finnes det ingen vitenskapelig uenighet – kontroversen eksisterer kun fordi disse alternative ekspertene fortsetter å terpe på at det er en kontrovers.

Lyder kjent? Santorums “eksperter” resonnerer også i de norske Klimarealistene. Også de bruker mer eller mindre bortreiste “motstemmer” og “alternative forklaringer” for å terpe på at det er en kontrovers. At det finnes en stor Klimasvindel og at mennesket - rent prinsipielt - ikke kan påvirke klimaet. Dette gjør de særlig gjennom media, ved å hevde at det er “usikkerhet” og “to sider” i spørsmålet om det menneskelig bidraget til global oppvarming. Med god hjelp fra debattredaksjoner i flere av landets aviser, derav Aftenposten.

Mens det faktiske tilfellet er at de som kan noe om dette, de reelle forskerne, på dette punktet er 97 % enige.

Dessverre må forskning og idealet om sannhet noen ganger vike mot ideologiske, politiske og økonomiske særinteresser. Et kristenkonservativt livssyn, i allianse med høyrepopulister, verdensfjerne “forsker”-utliggere og Olje- og kullindustrien. Det er der de norske Klimarealistene har sitt åndsfellesskap.

Aftenpostens klassekamp

Jeg har i mange år forundret meg over Aftenpostens linje i klimadebatten. På den ene side har journalistikken vært dominert av “Het klode” og bekymring, og erkjennelse av det menneskeskapte bidrag til klimaendringene. På den annen side har avisen sørget for å gi mye plass til motstemmene, gjennom jevnlige artikler som skal så tvil både om endringene faktisk finner sted og om hva årsaken til dem er, dersom de finner sted, men i enda større grad til meninger, der innbyrdes uenige bygdetullinger og kritikkløse konspirasjonsfantaster har fått boltre seg i avisens debattspalter gjennom en årrekke.

Hvorfor?

Et delsvar ligger i holdningene til debattleder Erik Tornes. I innlegget “Stemmene mot strømmen” kan vi lese om hva avisen ønsker å trykke på debattplass:

“…de frie stemmene, debattantene som ikke representerer noen, og også de som tør gå mot strømmen… Fordi de skriver fra et annet ståsted – et ståsted som kan bidra til nye innspill, nye tanker i stivnede, men viktige debatter. Disse perspektivutvidelsene gir oss ikke nødvendigvis den hele og fulle sannhet, men de kan bringe oss nærmere.

Både unge og mer etablerte forskere bidrar også i stor grad til dette, også på våre debattsider, men det er viktig også å slippe til enkeltpersoner…

Meninger og synspunkter som deles av mange bør også slippe til på debattsidene. Vi har for eksempel ment det har vært viktig å trykke flere innlegg fra Frp-politikere enn de fleste aviser fordi partiet er et av Norges største.” (min uth.)

Neste delsvar ligger hos kultur- og debattredaktør Knut Olav Åmås. I et innlegg om TV-serien “Hjernevask” skrev han blant annet:

Forskning er slett ingen nøytral og uskyldig aktivitet. Den er omgitt av politikk og ideologi både før, under og etter…

Nå er ikke samfunnsforskere «diktatorer», som Eia utbrøt i affekt i høst, men også de vil gjerne diktere sine vilkår. Derfor må forskere behandles som andre kilder, ikke som nøytrale og objektive…. Ikke bare samfunnsforskningen, men også de harde realfagene bærer politikk og ideologi i seg….

Mange forbinder forskning med svar, sikkerhet, autoritet. Desto viktigere burde det ha vært for Harald Eia å få frem at all vitenskap innebærer usikkerhet og foreløpighet. Forskning er sannhetssøken, ikke sannhet – gir delperspektiver, ikke totalforklaringer. Lesere og seere trenger ikke overforenklet «formidling». De er høyere utdannet og mer kritiske enn før – åpne for kunnskap, nyanser, flerstemmighet, uenighet og strid og spørsmål uten svar.

Hvor morsomt og lærerikt kunne det ikke være å få tettere innblikk i forskningsprosesser – også de som har slått feil? Hvor mye mer spennende ville ikke vitenskap være hvis vi fikk del i konkurrerende perspektiver?” (min uth.)

Mens han i sin kommentar til Bjørn Vassnes’ bok Sokrates og sjøpungen skrev dette:

Han [Vassnes] finner mye av forklaringen på mentaliteten som preger norsk samfunnsliv i 2011 noen tiår tilbake, da marxist-leninistene hadde meget stor innflytelse på akademia, medier og forlag. Naturvitenskap og teknologi ble betraktet som liksom-objektive instrumenter for maktutøvelse. Miljøkrisen og atomtrusselen ble indikasjoner på dette. “Alternativ” kunnskap, humaniora og samfunnsfag ble hevet opp. Ideologi ble dyrket, ikke kritisk holdning til fakta.

Slik ble kunnskap kraftig relativisert, og ideologi fikk overstyre vitenskap for en hel generasjon unge mennesker. Det forklarer hvorfor kunnskapskrisen ikke er et større tema i kultur- og samfunnseliten i dag: Det er de samme sekstiåtterne som styrer mye av norsk politikk, akademia og forvaltning i 2011.” (min uth.)

Det tredje delsvaret ligger hos Aftenpostens sjefredaktør, tidligere marxist-leninist Hilde Haugsgjerd. Hun deltok aktivt i AKP(m-l) og RV på 1970-80-tallet. I sistnevnte var hun også partileder (1979-81). Et godt eksempel på Vassnes’ diagnose angående tilstanden i kultur- og samfunnseliten, og hvordan tidligere sekstiåttere nå har inntatt makten.

Sin radikale bakgrunn har Haugsgjerd for lengst tatt avstand fra, i hvert fall fra at hun en gang “tilhørte en totalitær bevegelse”. (I samme intervju får vi forresten også vite at “Aftenposten har dyrket frem en analytisk tilnærming til samfunnsproblemer, som erkjenner at en sak har flere sider.”)

La oss si Haugsgjerd også har tatt avstand fra den økonomiske klassekampen, nå som hun selv er en etablert del av borgerskapet. Kan det tenkes at hennes gamle grunnstemning og ryggmargsrefleks består? Altså at hennes økonomisk funderte klassekamp er over, men at den generelle klassekamp fortsetter, maskert bak en manifest intensjon om å ta avstand fra det totalitære?

Marx’ klassekamp besto som kjent i proletarenes kamp mot kapitalistene, eierne av produksjonsmidlene. Målet var en opphevelse av forskjellene i forhold til produksjonsmidlene, og dermed også en opphevelse av klassene.

I forskningen er det overklassen, forskerne, som produserer kunnskapen. Men de har også eierskapet til den, i form av “produksjonsmidler” (kunnskap og finansiering), definisjonsmakt, fagfellesskap og fagspråk. Kan det tenkes at Haugsgjerd, som en utenforstående, mener at Naturvitenskap og teknologi fremdeles er liksom-objektive instrumenter for maktutøvelse? At hun som del av en opplevd underklasse vil kjempe for å oppheve forskjellene mellom naturviterne og “folk flest”? Er det derfor Haugsgjerd (og Åmås) er så opptatt av å frarøve forskningen makt, gjennom å la underklassen belyse en sak fra flere sider, med akkurat like stor vekt som overklassen? Om det så er mannen i gata som er uenig i ledende naturvitenskap, og mener denne er fundert på konspirasjoner, manipulasjon av data og konklusjoner, og egentlig er en stor bløff?

Selvfølgelig kan man applaudere Aftenpostens intensjoner, som vil fremheve nyanser og kritikk og som vil bringe oss nærmere sannheten. Og selvfølgelig er all vitenskap beheftet med ideologi. Bare så synd altså at Aftenposten vil bringe oss nærmere sannheten ved å slippe til stemmene som nekter å forholde seg til virkeligheten.

Det gjenstår dermed at Aftenpostens sentrale skikkelser på debattfeltet, Haugsgjerd, Åmås og Tornes, innser at klimamotstemmene IKKE bringer frem reell kritikk eller reelle nyanser, og slett ikke bringer oss nærmere sannheten.

Tvert i mot er klimamotstemmene 99 % ren ideologi. De tilhører en diskurs som er like fjernt fra vitenskap som Kim Il Sung var fra en nyansert samfunnsanalyse. Dette ville de nevnte forstått, om de hadde eid et snev av naturvitenskapelig kompetanse, eller ikke selv hang igjen i radikal sekstiåtterideologi. Vassnes’ diagnose av [deler av Aftenpostens elite] bekreftes dermed på nesten komisk vis: “Ideologi ble dyrket, ikke kritisk holdning til fakta… Slik ble kunnskap kraftig relativisert, og ideologi fikk overstyre vitenskap for en hel generasjon unge mennesker. “

Nok en mann i gata, undertegnede, vil derfor konkludere slik: I Aftenposten har de siste år en seinradikal, klassemotivert debattideologi overstyrt fakta og vitenskap. Slik søker avisen å relativisere klimaforskningen, markedsføre ren motideologi, og forlede sine lesere.

Om denne tendensen fortsetter i 2012 får vi se. I så fall får vi kanskje oppleve at sentrale sekstiåttere om noen år tar avstand fra sin fortid, nok en gang.